susanne sundfør

jeg satt i bilen, alene, i går kveld, hadde akkurat kommet inn etter et fotostopp på et jorde mellom lena og eina, hutret for meg selv, og skrudde opp lyden på radioen, nrk p1, enkelt og greit, og veldig passe for sånne som meg. ute var det mørkt og kaldt, månen lyste noe voldsomt, selv om den var blitt mindre siden forrige gang jeg passerte akkurat denne låven og akkurat denne svingen, og stjernene glimta sånn de bare kan glimte på et jorde mellom eina og lena, ingen storby som overdøver naturens egne superstjerner. plutselig slo radioen inn igjen, og fra høytalerne i døra hørte jeg forsiktig pianospill som hørtes ut som noe jeg hadde hørt før, jeg tenkte "åh, den igjen", men ble overrasket når en jentestemme overdøvet pianoet, og fortalte at det var mange som hadde gått gjennom døra hennes. stemmen og pianoet gikk sammen, fortalte noe jeg ikke helt vet hva var, men som satte seg litt fast, og jeg bremset ned, blinket til siden, og stoppet helt, lukket øynene og så stjernene og månen og låven igjen, akkurat idet refrenget startet og stemmen uventet svingte til venstre, dro med seg trommer og gitar, og gikk i spissen for melodilinja som har sittet fast i hodet mitt i hele natt og hele dag, og som fortsatt gjør meg litt, men bare litt, rar i magen.

http://www.myspace.com/susannesundfoer